Veien til Kristus

VEIEN TIL KRISTUS DEL 10

Kunnskap om Gud

Av Ellen White

Mange er de måter Gud søker å gi seg til kjenne på overfor oss, for å føre oss inn samfunnet med Ham. Naturen taler uopphørlig til våre sanser. Det åpne hjertet vil føle seg grepet av Guds kjærlighet og av den storhet som Hans henders gjerninger vitner om. Det lyttende øre kan oppfatte og forstå Guds tale til oss gjennom naturen. De grønne markene, de høye trærne, knoppene og blomstene, den drivende skyen, det fallende regnet, den rislende bekken og den prydede himmelhvelvingen - alt dette taler til våre hjerter og innbyr oss til å lære å kjenne Ham som har skapt dem.
Frelseren knyttet sine dyrebare lærdommer til det som finnes i naturen. Trærne, fuglene, blomstene i dalen, fjellene, sjøen og den praktfulle himmelen, så vel som hendelser og opplevelser i det daglige liv ble alle kjedet sammen med sannhetens ord for at vi skulle huske Hans undervisning selv under hverdagens travelhet og slit.
Gud ønsker at Hans barn skal sette pris på Hans gjerninger, og finne glede i den enkle, stille skjønnhet som Han har prydet vårt jordiske hjem med. Han elsker det som er vakkert, men mer enn alt som er tiltrekkende i det ytre, elsker Han karakterens skjønnhet. Han vil at vi skal oppelske renhet og enkelhet og bli prydet med den stille ynde som vi finner hos blomstene på marken.
Er vi bare oppmerksomme, vil det som Gud har skapt, kunne gi oss dyrebar undervisning om lydighet og tillit. Fra stjernene, som århundre etter århundre fortsetter sitt bestemte løp på de sporløse baner gjennom rommet, og helt til det minste atom adlyder naturen Skaperens vilje. Gud sørger for alt og bærer alt som Han har skapt. Han som oppholder de talløse verdener der ute i uendeligheten, sørger samtidig for den lille gråspurven som uten frykt synger sin fordringsløse sang. Enten menneskene går ut til sitt daglige arbeid eller de gir seg hen til bønn, enten den rike holder fest i sitt palass eller den fattige samler sine barn til et enkelt måltid - alle blir overvåket med ømhet av vår himmelske Far. Ingen tåre faller uten at Gud gir akt på den. Ikke et smil unngår Hans oppmerksomhet.
Hvis vi bare helt og fullt trodde dette, ville all unødig bekymring forsvinne. Vårt liv ville ikke være så fullt av skuffelser som det er nå, for vi ville da overlate alt, både stort og smått, til Gud som ikke blir forvirret av de mange bekymringer eller overveldet av deres vekt. Vi kom til å eie en sinnets hvile som mange har vært fremmede for i lang tid.

Når dine sanser fryder seg over det skjønne og tiltrekkende på denne jord, så tenk på den kommende verden, der syndens og dødens ødeleggelser aldri skal vise seg, og hvor forbannelsens skygge aldri kommer til å hvile over naturen. La din forestillingsevne tegne et bilde av de frelstes hjem, og husk at det vil bli herligere enn alt du kan utmale i din lyseste fantasi. I Guds mange forskjellige gaver i naturen oppdager vi bare det svakeste glimt av hans herlighet. Skriften sier: «Det intet øye så, og intet øre hørte, det som ikke kom opp i noe menneskes tanke, alt det har Gud gjort ferdig for dem som elsker Ham.» (1.Kor.2,9)
Dikteren og naturforskeren har mye å si om naturen, men det er den kristne som finner den største glede ved det vakre her på jorden, fordi han gjenkjenner sin Fars gjerninger og ser Hans kjærlighet åpenbart i blomster, busker og trær. Ingen kan fullt ut verdsette betydningen av fjell og daler, av elver og sjøer, dersom han ikke betrakter dem som uttrykk for Guds kjærlighet til menneskene.
Gud taler til oss gjennom den måten Han leder oss på og ved Åndens virkning på hjertet. I våre omstendigheter og omgivelser og de omskiftelser som daglig inntreffer omkring oss, kan vi hente dyrebar undervisning hvis vi bare er åpne for å forstå den. Når Salmisten betrakter Guds forsyn, sier han: «Jorden er full av Herrens miskunnhet.» «Den som er vis, han akte på dette og merke på Herrens nådegjerninger!» (Sal.33,5; 107,43)
Gud taler til oss i sitt Ord. Han åpenbarer sin karakter, sine handlinger med menneskene og dessuten gjenløsningens store verk i klarere trekk. I det finner vi beretningen om patriarkene og profetene og andre hellige menn fra gammel tid. De var mennesker «under samme kår som vi». (Jak.5,17) Vi ser hvordan de kjempet som gjennom de samme vanskeligheter som vi møter, hvorledes de falt i fristelser slik vi har gjort. Men likevel fattet de nytt mot, og ved Guds nåde vant de seier. Ved å betrakte dem finner vi oppmuntring i vår streben etter rettferdighet. Når vi leser om de dyrebare erfaringene de fikk oppleve, om det lys, den kjærlighet og den velsignelse som de fikk nyte, og om hva de kunne utrette ved den nåde som ble gitt dem, så vil den ånd som preget dem, tenne en flamme av hellig motivering i våre hjerter og skape et ønske hos oss om å likne dem i karakter -om å vandre med Gud, slik som de gjorde.
Jesus sa om skriftene i Det gamle testamentet, og hvor mye sannere er det ikke om Det nye: «Nettopp de vitner om Meg.» (Joh.5,39) Det er de som vitner om Gjenløseren, midtpunktet for vårt håp om evig liv. Ja, hele Bibelen forteller om Kristus. Fra den første fortelling om Skapelsen - for «alt er blitt til ved Ham; uten Ham er ikke noe blitt til av alt som er til» - og til det avsluttende løfte: «Se, Jeg kommer snart» (Joh.1,3; Åp.22, 12), leser vi om Hans gjerninger og hører vi Hans røst. Ønsker du å lære Frelseren å kjenne, så gransk Den hellige skrift.

Fyll hele ditt hjerte med Guds Ord, for disse ord er det levende vann, som slokker din tørst. De er det levende brød fra himmelen. Jesus sier: «Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens legeme og drikker Hans blod, har dere ikke livet i dere.» Og Han gir selv forklaringen ved å tilføye: «De ord Jeg har talt til dere, er ånd og liv.» (Joh.6,53.63) Våre legemer blir bygd opp av det vi spiser og drikker, og på samme måte som det er i naturens husholdning, er det også i det åndelige: Det er det vi tenker på, det vi lar sinnet dvele ved, som gir kraft og styrke til vårt åndelige liv.
Gjenløsningen er et emne som englene ønsker å forstå. Det vil stå i sentrum for de gjenløstes studium og sang gjennom endeløse evigheter. Fortjener ikke et slikt emne omhyggelig betraktning og studium her i tiden? Jesu store miskunnhet og kjærlighet, og Hans offer for vår skyld, har krav på vår dypeste og alvorligste overveielse. Vi bør dvele ved vår kjære forløsers og forbeders karakter. Vår tanke bør være opptatt med Hans oppdrag, Han som kom for å frelse sitt folk fra deres synder. Når vi tenker på himmelske emner, vil vår tro og kjærlighet bli styrket og våre bønner bli mer og mer etter Guds vilje, fordi de i stadig høyere grad vil være preget av tro og kjærlighet. De vil bli forstandige og brennende. Vi oppnår en mer vedholdende tillit til Jesus, en daglig og levende erfaring i Hans makt til fullt og helt å frelse alle som kommer til Gud ved Ham.

Når vi betrakter Frelserens fullkommenhet, vil vi ønske å bli helt forvandlet, fornyet etter Hans renhets bilde. Vi kommer til å kjenne en hunger og tørst etter å ligne Ham som vi tilber. Jo mer vi lar tankene dreie seg om Kristus, desto mer vil vi tale om Ham til andre og i vårt liv åpenbare Ham for verden.
Bibelen ble ikke skrevet bare for de lærde. Den var tvert imot tiltenkt den alminnelige befolkning. De store sannheter som er nødvendige for vår frelse, er blitt gjort så klare som middagslyset, og ingen vil kunne misforstå eller ta feil av veien unntagen når de følger sin egen mening i stedet for å rette seg etter Guds tydelige åpenbarte vilje.
Vi må ikke godta noe menneskes vitnesbyrd om hva Skriften lærer, men selv granske Guds Ord. Lar vi andre tenke for oss, vil våre åndsevner bli svekket og lammet. Hvis disse edle evner ikke er opptatt med emner som er verd anspennelse, kan de bli så forkrøplet at de ikke lenger er i stand til å gripe den dype betyd-ning i Guds Ord. De åndelige evner vil bli styrket når vi studerer bibelske emner. Vi bør sammenligne skriftsted med skriftsted og undersøke forholdet mellom de åndelige ting innbyrdes.
Ikke noe er så skikket til å styrke forstandsevnen som det å granske Den hellige skrift. Ingen annen bok eier en slik makt til å høyne tanken eller til å gi sjelsevnene liv som de vidtspennende, foredlende sannheter i Bibelen. Dersom Guds Ord ble gransket som det burde, ville menneskene oppnå en åndsutvikling, en sinnets adel og en fasthet i forsetter som vi sjelden er vitne til i vår tid.
Men vi høster bare liten nytte av en flyktig lesning av Skriften. Vi kan lese hele Bibelen igjennom uten å se dens skjønnhet eller fatte dens dype og skjulte mening. Å dvele ved et enkelt bibelsted inntil betydningen av det står klart for tanken, og inntil dets forhold til frelsesplanen er innlysende, er av langt større verdi enn å pløye gjennom en mengde kapitler uten noe bestemt mål for øye og uten at noen positiv lærdom blir oppnådd. Ha Bibelen med deg og les den når du har anledning til det. Lær skriftsteder utenat. Selv når du går på veien, kan du lese et vers, overveie det og feste det i hukommelsen.
Vi oppnår ikke visdom uten ved alvorlig oppmerksomhet og flittig studium under bønn til Gud. Riktignok er det så at enkelte deler av Skriften er for tydelige til å kunne misforstås, men det finnes andre stykker der meningen ikke ligger på overflaten slik at vi kan oppfatte den ved et øyekast. Skriftord må sammenlignes med skriftord. Omhyggelig gransking og overveielser under bønn er nødvendig. Et slikt studium vil bringe rik lønn. På samme måte som gruvearbeideren oppdager verdifulle metallårer som ligger gjemt under jordens overflate, slik vil den som søker etter skjulte skatter i Guds Ord, finne overordentlig dyrebare sannheter som er skjult for den som leter på en likegyldig måte. For den som grunner på Guds Ord i sitt hjerte, vil det bli lik strømmer som velter ut fra livets kilde.
Vi bør aldri lese Bibelen uten bønn til Gud. Før vi åpner den, må vi be om Den Hellige Ånds opplysning, så skal vi få den. Da Natanael kom til Jesus, sa Frelseren: «Se, det er en sann israelitt, en mann uten svik.» Natanael sa til Ham: «Hvor kjenner Du meg fra?» Jesus svarte: «Jeg så deg før Filip ropte på deg, da du satt under fikentreet.» (Joh.1,48.49) Jesus vil også se oss når vi på skjulte steder søker Ham i bønn om lys for å kunne kjenne sannheten. Engler fra lysets rike vil være hos dem som med ydmykt hjerte ber om guddommelig rettledning.
Den Hellige Ånd opphøyer og herliggjør Frelseren. Han har til oppgave å peke på Kristus, Hans plettfrie rettferdighet og den store frelse Han vil gi oss. Jesus sier at «Han skal ta av det som er Mitt, og forkynne det for dere». (Joh.16,14) Sannhetens Ånd er den eneste som fullt ut kan undervise om guddommelige sannheter. Hvor høyt må ikke Gud vurdere menneskene når Han kunne gi sin Sønn i døden for dem og har innsatt Den Hellige Ånd til å være deres lærer og stadige veileder!

Neste Kapittel: Bønnens velsignelse